Monthly Archives: mai 2014

Hvordan vil lærerprofesjonen bevare vår tillit? – En utfordring til lærerprofesjonens etikk.

«Lærerprofesjonens lojalitet skal ligge hos barnehagebarn og elever for å fremme deres beste.» Sitatet er hentet fra lærerprofesjonens etiske plattform som ble vedtatt i 2012. Profesjonidealene høres betryggende ut, men står mange ganger i kontrast til familiers erfaringer. I kronikken «En skole som beskytter seg selv» i Aftenposten, søndag 11. mai, kan man enda en gang lese om foreldre som møter ansvarsfraskrivelse og trusler når de melder fra om at barnet mistrives på skolen.

En gutt behandles dårlig av medelever – og skolen reagerer med å undersøke ham. Hva er det med ham? Skolen finner ikke hva som er galt, sier de. Men de vet hva som er galt, for det har både foreldrene og gutten fortalt, uten at det tillegges vekt. Fortellingen demonstrer lærere og skolelederes veldige makt. Mens barnet over tid opplever seg så dårlig behandlet at han må tvinges til skolen, kan skolen definere at problemet ikke finnes. De kan gjøre barnet til problemet, og benytte barnets skoleplikt til å presse det til å underkaste seg fortsatt mobbing og vold.

For barnet er situasjonen prekær. Det er utsatt for barns mobbing og voksnes svik. Det er opplagt at situasjonen krever at barnet gis trygghet, støtte og forutsigbarhet på de andre arenaene i livet. Derfor er det overraskende at skoler i slike tilfeller vil koble inn barnevernet, og slik sette barnets grunnleggende trygghet i hjemmet på spill. Barnevernets mandat er ikke å undersøke og følge opp skolens oppfostring av elevene. Barnevernet er rettet mot hjemmet. Derfor må det tolkes som at det er foreldrenes omsorgsevne skolene problematiserer. Det skjer tilsynelatende når foreldre, men ikke skolen, anerkjenner barnets virkelighetsbeskrivelse og behov. Da er det nærliggende å tanke at det ikke for å sikre barnets beste barnevernet bringes på banen, men for at barnet skal oppfylle sin skoleplikt.

Barn har rett til skolegang. De skal slippe å jobbe tunge skift som underbetalte klesprodusenter, usikret i gruver, med tungt kroppsarbeid eller giftige kjemikalier. Barna har på sin side plikt til å gå på skolen. De skal sikre sin fremtidige forsørgelse og bidrag til fellesskapet. Denne plikten holder noen skoler så høyt at den er villig til å bruke barnevernet til å presse familien. Hvordan harmonerer dette med lærerprofesjonens etiske plattform?

Lærere og skoleledere har makt til å prioritere mellom verdier. Hva sier det som profesjonens etiske bevissthet når skoleplikten behandles som en absolutt mens mobbing overses? Foreldre har kanskje ikke makt til å løse problemene på skolen. Men hva er konsekvensen dersom et barn i krise opplever at også foreldrene svikter det gjennom å fornekte dets erfaringer, ansvarliggjøre det for trakasseringen det opplever, og tvinge det til å bli i situasjonen?

Historien som fortelles i Aftenposten er en av mange. Den illustrerer skolens, ved lærere og rektors, veldige makt. Makt er nødvendig, men med makt følger stort ansvar. Det følger etisk ansvar. «Barnehagelærere, lærere og ledere er forpliktet på Lærerprofesjonens etiske plattform, og kan aldri unndra seg sitt ansvar,» hevder profesjonen. Hva ligger i det?

Lærerne kjemper for profesjonens autonomi og status. Det er saker som denne som former befolkningens syn på profesjonen. For å bevare tilliten må profesjonen selv ta grep. Derfor hadde vært interessant å høre hvordan de tenker og handler profesjonsetisk i saker som denne. 

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Påskefortellingen i barnehagen (feil adresse, Horn)

Image

Morten Horn har feil adresse for kritikken når han misliker at barnehagebarn får lære om kristne høytider.

I Vårt Land lørdag 3. mai utfordrer Morten Horn Den norske kirke når det gjelder barnehagebarns kjennskap til de kristne tradisjonenes påskefortelling.

I tråd med oppfatninger humanetikere ofte tar til orde for, skriver Morten Horn at han ikke ønsker at barna skal få kunnskap om lærings- og fortellingsinnholdet i religionene (eller mer spesifikt kristendom) mens de er i barnehagealder. Han mener de er for små til det.

BARNETS BESTE. Argumentasjonen er ikke ulik den tankegangen man noen ganger møter hos kristne og muslimer som ikke vil at barna skal gå på sekulariserte skoler. Les videre

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized